Hvordan jobber forbundet med sopp

Norges sopp- og nyttevekstforbund har utdannet soppsakkyndige til soppkontroller siden 1931.

Fagmykologisk Råd (FMR) som består av fagmykologer, naturvitere og personer med toksikologisk kompetanse. Vedlikholder normliste, oppdatert årlig basert på forskning og forgiftningsrapportert fra inn og utland.

Utdanner soppsakkyndige og sørger for at de får oppdatert kunnskap. Forum for soppsakkyndige.

Prøve for soppsakkyndige.

Fagsikrede opplæringskurs i sopp.

Soppkurs

Opplæring i artskunnskap og bruk er fortsatt viktig for forbundet. Lokalforeningene bruker både tid i klasserommet og i skogen for å sørge for at alle er trygge på artskunnskapen som formidles.

Grunnkurs i sopp

Den som i utgangspunktet ikke kan noe om sopp kan i dag ta grunnkurs i sopp som går over 15 timer. Her lærer man klassifisering, identifikasjon, bruk og oppbevaring av de vanligste matsoppene, samt giftsopper og forgiftning.

Påbyggingskurs i sopp

Så kan man ta et påbyggingskurs på 21 timer der man lærer med om nøkkelkarakteristikkene de ulike storsoppslektene og hvordan man bruker bestemmelsesnøkler til å identifisere utvalgte slekter og arter. Det er disse to første kursene som skal gi deg grunnlaget for å bli trygg i skogen. Hvis det er alt du ønsker å få til, så trenger du ikke soppsakkyndigkurs eller –eksamen.

Du må ut i skogen

Kursene er bare utgangspunktet. Det gir en liten smakebit på alt som finnes i skogen. Kunnskapen sitter ikke skikkelig uten at man går på tur og tester ut det man har lært i praksis. Da er det fint å gå tur med de andre på kurset, slik at dere får øvd sammen. Lokalforeningene arrangerer også påbyggingsturer med erfarne turledere som man kan bli med på. I tillegg kan det hende at man får gå på spesialturer som bare fokuserer på en slekt eller art. Det er bare å bli med.