Om utvalget

Norges sopp- og nyttevekstforbund har en lang og rik tradisjon for å informere om og oppfordre til bruk av ville vekster. Vi kaller det nyttevekster,  men har ingen streng definisjon av begrepet. Nyttevekster er for oss det som til enhver tid høstes ute i naturen og som tas i bruk til mat og andre formål.  Fagområdet kalles etnobotanikk. Som kunnskapsorganisasjon mener vi det er grunnleggende viktig at man kan gjenkjenne plantene ute i naturen. Det er det beste utgangspunktet for å lære gleden ved å høste av naturen og ta fangsten i bruk på kjøkkenet. Det gir glede og mestring i seg selv og trygghet mot å velge dobbeltgjengere eller giftige planter.

Vi presenterer her cirka 130 arter fra 35 familier.  Fokus er på grønne urter og blader fra ville planter og trær som hovedsakelig brukes til mat og drikke.Vi bruker både norske og vitenskapelige navn.  Plantene er presentert i tråd med systematikken og navnsetting i Gyldendals store nordiske flora (Lennart Stenberg og Bo Mossberg, 2018). Tekstene beskriver plantenes morfologi (utseende) og økologi (voksesteder) og sier noe om historikk og tradisjon om plantenes bruk og betydning for tidligere norsk kosthold.

Man må være medlem for å komme til alle plantene.  Som besøkende kan du likevel se noen eksempler.  De god matplantene  skvallerkål,  engkarse, stornesle, geitrams, nyperoser, meldestokk, engsyre, løvetann, tunbalderbrå og gjøksyre,  pluss de meget farlige bulmeurt, giftkjeks, revebjelle og selsnepe kan du lese om her.    Her lenken til hele nyttevekstleksikonet. 

NSNF takker forfatterne Anna-Elise Torkelsen, Hanne Edvardsen, Nikolai Kolstad,  Ulla-Britt Bøe og Per Marstad (foto)  for det store arbeidet de har lagt ned i denne ressursen.