Stornesle

Merknad

Neslen er en av våre beste nytteplanter og har lang tradisjon som grønnsakplante. Også som farge- og tekstilplante, og medisinplante.

Informasjon

Pensumplante: Ja

Familie: Neslefamilien

Spiselig plantedel: Frø og Blader

Sesong: Vår og Sommer

Naturtype: Veikant og bynatur, Strand, Løvskog, Eng og park og Barskog

Generell beskrivelse

Navn/betydning: Urtica, av latin urere, brenne. Dioicus, som bor i hvert sitt hus. Urens betyr brennende. Folkelige navn: Nesle eller brennesle.

Beskrivelse: Flerårig, meget formrik plante opptil 2 meter høy med krypende jordstengel og ugrenet firkantet stengel. Bladene er motsatte og grovt tannet. Blomstene enkjønnet, grønne, samlet i knipper fra bladhjørnene. Hele planten har rikelig med brennhår.

Flere underarter i Norge: Vanlig brennesle Urtica dioica ssp. dioica, linesle Urtica dioica ssp. sondenii og skognesle Urtica dioica ssp. holosericea.

Voksested: Vanlig på nitrogenrik jord, kompost, gjenlagt eng, gjødselkjellere, tangvoller og næringsrik skog.

Utbredelse: Vanlig brennesle i hele landet. Linesle i Midt- og Nord-Norge. Skognesle i Midt- og Sør-Norge.

Lukt og smak: Lukt litt nitrogenaktig. Karakteristisk og god smak.

Innholdsstoffer: Rik på A-, B- og C-vitamin og mineraler som jern, mangan, fosfor m.fl. Inneholder en del nitrat. I brennhårene histamin og acetylcholin.

Sesong: Tidlig vår. Senere kan man klippe skuddene ofte eller klippe planten helt ned. Da kommer det nye skudd sommeren igjennom.

Spiselige plantedeler og bruk: Unge skudd og frø «nøtter». Unge skudd og blad, dvs. øverste 15-20 cm av de myke toppene, brukes etter en rask forvelling i supper eller stuinger. Friske blad kan knuses og presses til juice. Tørkes og brukes som tilsetning i for eksempel brøddeig. Nøttene smaker nøtteaktig og kan spises rå eller tørkes. Benytt hansker og saks ved innsamling av nesle.

Forvekslingsart: Smånesle Urtica urens er sambu og ettårig med eggformete blader. Den vokser på tangvoller og sandstrender og finnes som ugress i åker og hager på næringsrik grunn. Nå mer sjelden og spredt på Sør-Vestlandet, ved Trondheimsfjorden og Varangerfjorden. Smånesle er også spiselig. Den er ført opp på Norsk rødliste for arter som sårbar (VU).