Skvallerkål
Spiselig
Aegopodium podagraria
Merknad
Skvallerkål ble introdusert til land i Nord-Europa i middelalderen, da den ble dyrket i klosterhager for medisinsk bruk og som mat. Te av skvallerkål har vært brukt mot gikt og lignende plager.
Informasjon
Pensumplante: Ja
Familie: Skjermplantefamilien
Spiselig plantedel: Stilker, Frø, Blomst og Blader
Sesong: Vår, Sommer og Høst
Naturtype: Veikant og bynatur og Eng og park
Generell beskrivelse
Navn/betydning: Aegopodium – av gresk aix, geit og podion, liten fot. Podagraria av podagra, som betyr fotgikt.
Beskrivelse: Skvallerkål er en flerårig plante med en krypende jordstengel og spres vegetativt fra denne. Planten er bladrik og sprer seg utover i tepper. Bladet er langskaftet, trekoblet og som ungt lyst grønt og blankt. Småblad, smalt eggrunde med tannete spisser, oftest med skrått hjerteformet grunn. Skvallerkål blir omlag 30 – 100 cm høy ved blomstring og har flate til svakt hvelvete hvite skjermer. Skjermen mangler både storsvøp og småsvøp. Frukten er brun og eggformet med smale, lyse ribber.
Voksested: I hager og parker. Naturalisert på frisk, næringsrik jord i løvskog, langs bekker og skrotemark.
Utbredelse: Vanlig i lavlandet nord til Troms, spredt i Finnmark.
Lukt og smak: Frisk syrlig lukt og smak, kan minne om selleri. Eldre blad kan få en besk smak. Blomst-ene har en behagelig og mild smak.
Innholdsstoffer: C-vitamin, jern, protein, eterisk olje og furanokumariner. I frøene eterisk olje og harpiks.
Sesong: Fra tidlig vår til sen høst.
Spiselige plantedeler og bruk: Blad, blomst, stengel, jordstengel og frø kan brukes. Unge, glansfulle, blanke, lysegrønne blad kan brukes fersk i salat, puré og pesto eller i supper, stuinger og gryteretter. Eldre blad blir beske på smak. Blomster som pynt.
Forvekslingsarter: Ingen
