Engsyre

Generell beskrivelse

Navn/betydning: Rumex – latinsk navn på syrer. Acetosa av acetum som betyr eddik.

Beskrivelse: Engsyre har pilspissformete blader, 2-3 ganger så lange som brede. Hos unge planter er bladene samlet i en rosett; senere strekkes de rødgrønne bladstilkene og blomsterskudd utvikles. Små, rødgrønne blomster sitter i sparsomt grenete eller enkle blomsterstander. Plantene er særbu, med hann- og hunnblomster på hver sine planter. Engsyre kan bli opptil 90 cm høy. Et annet navn på planten er matsyre.

Voksested: Eng og mark, men også i åpen skogsmark, langs veikanter og elvebredder eller på fjellet. Ofte på sur og næringsfattig jord.

Utbredelse: Forekommer i hele landet.

Lukt og smak: Lukt og smak er syrlig og frisk.

Innholdsstoffer: Den syrlige smaken kommer av det høye innholdet av oksalsyre. Engsyre er en god C-vitaminkilde.

Sesong: Vår og sommer.

Spiselige plantedeler og bruk: Blad og blomst. Unge rosettblader brukes frisk i salat eller kokt i supper, sauser, marinader og til fiskeretter. Stengel og blomst er velegnet som garnityr. Engsyren bør inntas i små mengder på grunn av oksalsyreinnholdet, og fortrinnsvis i retter med melk, som binder oksalsyren.

Forvekslingsarter: Kan forveksles med småsyre Rumex acetocella, men bladene hos engsyre er bredere enn hos småsyren og hele planten er mye større. Det sikreste kjennetegnet som skiller dem er at de nederste bladflikene peker nedover hos engsyre, mens de stritter utover hos småsyre.